Gull, sølv og platina

 

Historikk

Gjennom flere tusen år er gull blitt vurdert som det eneste riktige kunstneriske uttrykksmiddel til å forherlige det guddommelige. Middelalderens såkalte alkymister forbandt det gylne metallet med udødelighet. En viktig grunn til at gull gjennom tidene har blitt så høyt verdsatt, er at det er såpass sjeldent. Mengden av gull i verden er nemlig overraskende liten. Dersom alt gull som er utvunnet gjennom de siste 500 årene ble smeltet sammen til en ”terning”, ville terningens sider bare være 15 meter.  Allerede 600 år før vår tidsregning ble gullbrukt som betalingsmiddel. I dagens samfunn er gull en internasjonal verdimåler og en stabiliserende faktor i verdens valutasystem.

Merking av gull

Ekte gull er 24 karat. Et gullstykke på 18 karat inneholder 18/24 gull og 6/24 av et annet metall. Det tilsettes andre metaller for å gjøre gullet hardere, f.eks sølv og kobber. I dag er det mest vanlig å merke gullet med finhetsgrad i tusendeler. De vanligste frihetsgradene er:

999 = rent gull = 24 karat
750 = 75,0 % = 18 karat
585 = 58,5 % = 14 karat

Stell av gull

Gullsmykker vedlikeholdes ved å vaske dem i varmt såpevann, gjerne med litt salmiakk. Bruk en myk tannbørste og skyll til slutt smykkene i godt varmt vann,

Man bør helst ta av seg smykkene om natten, så man ikke bidrar til raskere slitasje og misfarging.

Om platina

Platina brukes mest i smykkeproduksjon, og forbruket av dette metallet er økende. Det brukes ofte sammen med diamantsmykker. Platina har flere fordelaktige egenskaper. Det er meget slitesterkt, og er derfor som bruk i fatninger holdbart mot slitasje. Platina er har også en hvit farge, og smykket beholder derfor sin farge og glans. Man trenger ikke rhodinere platinasmykker.

Hva er platina?

Platina er et gråhvitt metall med høy glans. Det er forholdsvis mykt, og har kjemisk betegnelse PT. Platinametallene er en fellesbetegnelse på for de seks nær beslektede metallgrunnstoffene: Ruthenium, rhodium, palladium, osmium, iridium og platina. Platinasmykker er oftest stemplet PT950.

Smykket inneholder da 950/1000 deler rent platina.

De viktigste produsentene av platina i dag er Sør-Afrika, Canada og Russland.

Stell av platina

Platina behandles på samme måte som gull.

Om sølv

Sølv er et grunnstoff (Ag) metall som i langt tilbake i historien er blitt brukt til smykker og dekorgjenstander. Sølv er et hvitt metall som er kjemisk stabilt, noe som derfor gjør at det holder seg svært lenge.

Sølv reagerer imidlertid med svovel i luften og blir brunt (anløpt). Derfor blir sølv korpus, bestikk og smykker som står fremme etter en tid anløpt og gyldenbrune. Dette kan lett fjernes ved å pusse bort belegget som har lagt seg på overflaten, og er svært tynt. Det finnes varierende pussemidler for å unngå at sølvet anløper. Disse som kan kjøpes i våre forretninger. For bruk og behandling av sølv klikk her.

Sølv blir brukt til smykker og større pynteting som lysestaker, boller etc. I Norge brukes nå mest legeringen 925, dvs 925 deler sølv g 75 deler kobber. Tidligere var legeringen 830 mest vanlig.

 

Hudreaksjoner – Ikke bare allergier

Gull kan sverte

Huden kan reagere på smykker uten at det for den saks skyld behøver være spørsmål om allergi, være seg mot nikkel, som jo er den vanligste årsaken til allergisk kontakteksem, eller noe annet metall. Hudsverting på grunn av smykker er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. Denne typen av ”demografisme” (mekanisk stimulering av huden, som f.eks. gnikking) har ingen sammenheng med den fysikalske ”urticaria” (hudreaksjon) som oppstår ved allergi, men er en reaksjon på kjemiske og mekaniske fenomen som grovt kan deles opp i følgende fire punkter:

  1. Når eksempelvis et kjede bæres rundt halsen slites leddende mot hverandre, og sliper løs små metallpartikler som gir en kjemisk reaksjon med sulfider og korider i personens øverste hudlag sammen med svette. Fremfor alt er det sulfidene som gir sterkt svertende reaksjoner.
    Svettens innhold og hudens aminosyre-sammensetning kan variere både fra person til person, og tidsmessig fra periode til periode. Dette betyr at visse personer er mer utsatt for dette enn andre. Visse kvinner får denne reaksjonen kun når de er gravide.
  2. Ytre kjemiske miljøfaktorer kan også være årsaken. I varmt havklima kan klorid fra havet forsterke klorideffekten i huden, og gi svarte flekker. Utslipp fra en nærliggende kjemisk fabrikk (f.eks. gummifabrikk), kan også bidra til samme effekt. Dette kan også gjelde enkelte kosmetiske produkter og rengjøringsmidler.
  3. En ring, ett armbånd eller en klokke kan ha svertet før bruk, av atmosfæriske svovellegeringer i luften fra f.eks. kull eller brennolje. Svertingen overføres fra produktet til huden ved bruk.
  4. En fjerde mulighet er svart ”demografisme” forårsaket av små partikler, støv eller pudder, inklusiv kosmetikk. Dette fenomen forekommer særlig på tørre eller fuktige steder. Effekten blir at huden fungerer som et menneskelig sandpapir, og gnir bort minipartikler av gullsmykket. Fordi disse partiklene er så små ser de pga lysbrytning svart-fiolette ut isteden for gullfarget.

Kontakteksem forårsaket av rengjøringsmidler.

Ikke allergisk kontakteksem er vanlig i sammenheng med rengjøring og samtidig kontakt med forskjellige former for løsemidler. Vasker man med sterke midler uten og ta av seg smykkene, kan rengjøringsmidlene feste seg i porer og sprekker, og senere bli til eksem.
Et godt råd er derfor alltid og ta av seg smykkene når man skal rengjøre, samt når man skal dusje eller bade med såpemidler.