Diamanter

Grekerne i antikken trodde at diamanter var biter av stjerner som falt til jorden. Noen kalte dem poetisk for Guds tårer! Til alle tider har det vært et romantisk skjær av mystikk omkring verdens mest fornemme edelsten. Navnet stammer fra det greske Adamas, som betyr uovervinnelig. Grekerne kalte diamantens ild for kjærlighetens flammer.

Historie

De første diamantene ble funnet i India ca. 300 år f.Kr. Siden ble det funnet diamanter i mange deler av verden, som Brasil, Russland og mange steder i Afrika.

Frem til forrige århundre var det bare de rike og mektige som kunne unne seg den luksus å smykke seg med diamanter. Med oppdagelsen av store diamantforekomster i Afrika og andre steder i verden er diamanter i dag tilgjengelig i forskjellige størrelser, farger og prisklasser.

Smykkediamanter

Diamanter er sjeldne, og der er vanskelig å få tak i større diamanter. Når f.eks 250 tonn malm sprenges ut, knuses og bearbeides, er det ofte bare en carat av grov og ujevn diamant tilbake. Og igjen kan bare ca. 20% av dette grovmaterialet brukes til smykkediamanter.

Hva bestemmer diamantens verdi?

Det er ikke bare de 4 C’er som bestemmer diamantens verdi. Flere andre detaljer har innvirkning på prisen, men de mest kjente er de 4 C’er som på engelsk betyr Carat, Clarity, Colour, Cut. På norsk kan de 4 C’er beskrives som diamantens vekt, farge, klarhet og slip. Slip deles opp i flere underliggende viktige kriterier som overflate, symmetri, og proporsjoner. Diamantens fluorisence er også et viktig kriterie som påvirker prisen.

Slip

Det kanskje aller viktigste kriteriene for diamantens verdi er slipens proporsjoner og symmetri. Diamantens skjønnhet beror på evnen til å reflektere lys. Når den slipes riktig, slik at når lyset slipper inn fra toppen, vil lysstrålene bli kastet tilbake fra bakfasettene, og gi diamanten sin unike brillians. 

Diamanter slipes i henhold til en matematisk formel. En ferdig slipt diamant har 57 såkalte fasetter (flater). Den mest kjente slipeformen er den runde brilliantslipen. Andre kjente slipeformer er dråpe, hjerte, princess, cushion,  smaragd-slip, navette og baguette. Diamantens overflate, dens proporsjoner og symmetri i forhold til en idealslip er svært viktig for diamantens verdi.

Idealslip for rund brilliantslipt diamant:


Carat

Carat er vektenheten for diamanter. Selve ordet har sin opprinnelse fra frukten fra Johannesbrødtreet. Disse fruktene ble nemlig brukt som vektenhet av oldtidens handelsmenn. En carat tilsvarer 0,2 gram. Carat er videre inndelt i punkter, og det er 100 punkter i en carat. Slik veier en 45 punkters diamant 0.45 carat.

Farge

En fargegradering av stenen betyr hvor mye stenens farge avviker fra det hvitest mulige – fargeløse. Totalt fargeløse, klare diamanter er svært sjeldne, og derfor mer verdifulle.

Den beste måten å observere diamantens virkelige farge på er å se den på hvit bakgrunn i nøytralt hvitt lys. 

Selv om de fleste har en skygge av gult, kan de fås i alle fargenyanser: gul, kanari, rosa, rød, grønn, blå og brun. Dersom fargene er tydelige og klare kalles de ”fantasi-farger” (fancy colours). Disse kan oppnå særdeles høye priser. Som eksempel er den berømte Hope-diamanten blå, og den velkjente Tiffany-diamanten kanarigul-farget.

Gullsmedene bør bruke følgende internasjonale CIBJO-betegnelser når de skal beskrive diamantens farge:

 

Klarhet

Klarheten bestemmes av stenens innvendige inneslutninger og uregelmessigheter i overflaten. Antall, størrelse, plassering og farge vurderes nøye når klarheten skal bestemmes. Inneslutninger er naturlige ”fødselsmerker” – flekker, streker eller andre uklarheter som har vært i stenen siden den ble krystallisert fra karbon for millioner av år siden. Jo færre og mindre inneslutninger, desto mer verdifull er stenen. Regelen sier at en diamant er luperen når et trenet øye, under 10 ganger forstørrelse i godt lys, ikke kan se noen inneslutninger.

Spesialistene benytter spesielle uttrykk når de skal beskrive klarheten:

FL (flawless) Ingen ytre eller indre uklarheter
IF (internally flawless) Ingen indre uklarheter
VVS1-VVS2 (very,very small inclusions) Meget, meget små uklarheter
VS1-VS2 (very small inclusions) Meget små uklarheter
SI1/SI2 (Small Inclusions) Små uklarheter
P1 (piqué 1) Små synlige uklarheter
P2 (piqué 2) Synlige uklarheter
P3 (pique 3) Meget synlige uklarheter

Stell av diamanter

Diamanter bør oppbevares i egnet smykkeboks eller skrin. De må ikke ligge løst, diamantene kan lage riper på andre smykker. Diamanter blir lett skitne og støvete av kremer, pudder og såpe som da reduserer glansen. Regelmessig rengjøring er derfor fornuftig. Hos gullsmeden får du kjøpt egnet rensemiddel. Du kan også benytte et mildt rengjøringsmiddel oppløst i vann. Dypp smykket i oppløsningen og skrubb det forsiktig med en myk børste. Skyll med rent vann og tørk med en myk klut.

Husk at ringen og klørne rundt diamanten er laget av metall og vil derfor slites over tid. Selv om diamanten er det hardeste mineral vi kjenner og derfor er uslitelig, kan det gå skår ved hard bruk. La gullsmeden derfor jevnlig kontrollere dine diamantsmykker for slitasje og skader.