Verdt å vite om diamanter

Grekerne i antikken trodde at diamanter var biter av stjerner som falt til jorden. Noen kalte dem poetisk for Guds tårer! Til alle tider har det vært et romantisk skjær av mystikk omkring verdens mest fornemme edelsten. Navnet stammer fra det greske Adamas, som betyr uovervinnelig. Grekerne kalte diamantens ild for kjærlighetens flammer.

Historie

De første diamantene ble funnet i India ca. 300 år f.Kr. Siden ble det funnet diamanter i mange deler av verden, som Brasil, Russland og mange steder i Afrika.

Frem til forrige århundre var det bare de rike og mektige som kunne unne seg den luksus å smykke seg med diamanter. Med oppdagelsen av store diamantforekomster i Afrika og andre steder i verden er diamanter i dag tilgjengelig i forskjellige størrelser, farger og prisklasser.

Smykkediamanter

Diamanter er sjeldne, og der er vanskelig å få tak i større diamanter. Når f.eks 250 tonn malm sprenges ut, knuses og bearbeides, er det ofte bare en carat av grov og ujevn diamant tilbake. Og igjen kan bare ca. 20% av dette grovmaterialet brukes til smykkediamanter.

Hva bestemmer diamantens verdi?

Det er ikke bare de 4 C’er som bestemmer diamantens verdi. Flere andre detaljer har innvirkning på prisen, men de mest kjente er de 4 C’er som på engelsk betyr Carat, Clarity, Colour, Cut. På norsk kan de 4 C’er beskrives som diamantens vekt, farge, klarhet og slip. Slip deles opp i flere underliggende viktige kriterier som overflate, symmetri, og proporsjoner. Diamantens fluorisence er også et viktig kriterie som påvirker prisen.

Slip

Det kanskje aller viktigste kriteriene for diamantens verdi er slipens proporsjoner og symmetri. Diamantens skjønnhet beror på evnen til å reflektere lys. Når den slipes riktig, slik at når lyset slipper inn fra toppen, vil lysstrålene bli kastet tilbake fra bakfasettene, og gi diamanten sin unike brillians. 

Diamanter slipes i henhold til en matematisk formel. En ferdig slipt diamant har 57 såkalte fasetter (flater). Den mest kjente slipeformen er den runde brilliantslipen. Andre kjente slipeformer er dråpe, hjerte, princess, cushion,  smaragd-slip, navette og baguette. Diamantens overflate, dens proporsjoner og symmetri i forhold til en idealslip er svært viktig for diamantens verdi.

Idealslip for rund brilliantslipt diamant:


Carat

Carat er vektenheten for diamanter. Selve ordet har sin opprinnelse fra frukten fra Johannesbrødtreet. Disse fruktene ble nemlig brukt som vektenhet av oldtidens handelsmenn. En carat tilsvarer 0,2 gram. Carat er videre inndelt i punkter, og det er 100 punkter i en carat. Slik veier en 45 punkters diamant 0.45 carat.

Farge

En fargegradering av stenen betyr hvor mye stenens farge avviker fra det hvitest mulige – fargeløse. Totalt fargeløse, klare diamanter er svært sjeldne, og derfor mer verdifulle.

Den beste måten å observere diamantens virkelige farge på er å se den på hvit bakgrunn i nøytralt hvitt lys. 

Selv om de fleste har en skygge av gult, kan de fås i alle fargenyanser: gul, kanari, rosa, rød, grønn, blå og brun. Dersom fargene er tydelige og klare kalles de ”fantasi-farger” (fancy colours). Disse kan oppnå særdeles høye priser. Som eksempel er den berømte Hope-diamanten blå, og den velkjente Tiffany-diamanten kanarigul-farget.

Gullsmedene bør bruke følgende internasjonale CIBJO-betegnelser når de skal beskrive diamantens farge:

 

Klarhet

Klarheten bestemmes av stenens innvendige inneslutninger og uregelmessigheter i overflaten. Antall, størrelse, plassering og farge vurderes nøye når klarheten skal bestemmes. Inneslutninger er naturlige ”fødselsmerker” – flekker, streker eller andre uklarheter som har vært i stenen siden den ble krystallisert fra karbon for millioner av år siden. Jo færre og mindre inneslutninger, desto mer verdifull er stenen. Regelen sier at en diamant er luperen når et trenet øye, under 10 ganger forstørrelse i godt lys, ikke kan se noen inneslutninger.

Spesialistene benytter spesielle uttrykk når de skal beskrive klarheten:

–  FL (flawless) Ingen ytre eller indre uklarheter
–  IF (internally flawless) Ingen indre uklarheter
–  VVS1-VVS2 (very,very small inclusions) Meget, meget små uklarheter
–  VS1-VS2 (very small inclusions) Meget små uklarheter
–  SI1/SI2 (Small Inclusions) Små uklarheter
–  P1 (piqué 1) Små synlige uklarheter
–  P2 (piqué 2) Synlige uklarheter
–  P3 (pique 3) Meget synlige uklarheter

 

Sannheten om lab-grown diamanter

Lab-grown diamanter har på kort tid blitt populære som et rimeligere og mer «etisk» alternativ til naturlige diamanter. Markedsføringen lover oss en diamant som ikke har vært gjennom en konfliktfylt verdikjede, og mange ser dette som et miljøvennlig valg. Men bak glansen av laboratoriedyrkede diamanter skjuler det seg noen mørke sider som sjelden blir nevnt. I denne artikkelen belyser jeg  sannheten om lab-grown diamanter, fra den enorme energibruken, miljøpåvirkningen og deres uforutsigbare verdi i markedet.

Høy energibruk og avhengighet av kullkraft

En av de mest slående problemene med lab-grown diamanter er det enorme energiforbruket som kreves for å produsere dem. Prosessen med å dyrke en enkelt 1-karat diamant i laboratoriet krever like mye energi som et vanlig hushold forbruker på 23 år. Dette enorme energiforbruket skyldes i stor grad at det kreves ekstremt høyt trykk og temperatur for å etterligne de naturlige forholdene som danner diamanter i jordens indre.

Selv om laboratoriene som produserer disse diamantene i teorien kan benytte seg av fornybar energi, er virkeligheten ofte annerledes. Mye av produksjonen er avhengig av kullkraft, spesielt i land som Kina og India, hvor størstedelen av verdens lab-grown diamanter blir produsert. Kullkraft er kjent som en av de mest forurensende energikildene, noe som står i direkte kontrast til de miljøvennlige påstandene som ofte knyttes til lab-grown diamanter. Dermed bidrar produksjonen av disse diamantene til en betydelig mengde CO₂-utslipp, som har stor negativ innvirkning på klimaet.

Miljøskadelige kjemikalier i produksjonsprosessen

Produksjonsprosessen for lab-grown diamanter krever bruk av kjemikalier som også kan være skadelige for miljøet. Særlig ved bruk av HTHP-metoden (High Temperature, High Pressure) benyttes det en rekke stoffer som kan forårsake betydelig miljøskade dersom de håndteres feil. Disse kjemikaliene inkluderer blant annet tungmetaller og ulike typer industrigasser som, dersom de lekker ut i naturen, kan forårsake både lokal og global miljøforurensning. Behandlingen av disse kjemikaliene stiller strenge krav til sikkerhet og avfallshåndtering, noe som dessverre ikke alltid følges til punkt og prikke i alle produksjonsland.

Syntetiske diamanter og synkende verdi

En lab-grown diamant er tross alt en menneskelaget syntetisk diamant, noe som er en viktig faktor for verdien. Naturlige diamanter dannes gjennom millioner av år, og deres sjeldenhet er en viktig faktor for deres verdi. Lab-grown diamanter, derimot, er syntetiske og kan produseres i store mengder. Dette gjør at verdien deres i markedet synker raskt, og flere eksperter spår at prisene på lab-grown diamanter vil fortsette å falle kraftig ettersom produksjonsmetodene blir mer effektive og tilgjengelige.

For kjøpere betyr dette at en lab-grown diamant kan miste sin verdi. I dag kan prisforskjellen mellom naturlige og lab-grown diamanter virke besparende, men på lang sikt kan dette være et  betydelig tap for forbrukeren. Det er allerede en merkbar trend at prisen på lab-grown diamanter synker raskt, og dersom tilbudet fortsetter å øke, vil det mest sannsynlig resultere i at slike diamanter får en svært lav verdi i fremtiden på nivå med Cubic Zirkonia som gjerne benyttes i sølvsmykker.

Oppsummering

Lab-grown diamanter blir ofte markedsført som et «etisk» og «miljøvennlig» alternativ til naturlige diamanter, men realiteten er langt mer kompleks. Med høyt energibruk, avhengighet av kullkraft og bruk av miljøskadelige kjemikalier, kan de faktisk ha en betydelig negativ miljøpåvirkning. Videre, som syntetiske produkter, har de en raskt synkende verdi, noe som kan være en ulempe for forbrukerne.

Å velge en lab-grown diamant bør derfor være et informert valg. Til syvende og sist er de langt fra så miljøvennlige og økonomisk bærekraftige som de kanskje fremstilles som i markedsføringen. For de som ønsker et virkelig bærekraftig valg, kan det derfor være mer hensiktsmessig å se nærmere på naturlige diamanter, at de er fra konfliktfrie områder, og innehar et internasjonalt anerkjent sertifikat fra GIA (Gemological institute of America).

Ønsker man et mer miljøvennlig valg, kan man sørge for å kjøpe smykker laget av 100% resirkulert gull, som bidrar til en mer sirkulær økonomi. Man kan også vurdere å kjøpe «Pre Loved»/ Vintage smykker (resirkulerte smykker) som er vurdert, reparert og taksert av fagmann.

Det aller viktigste tipset blir derfor å forholde seg til en gullsmed med god fagutdanning og erfaring (diamantekspert). Dette vil gjøre deg trygg på at ditt valg er basert på fakta, og at du vet hva du til syvende og sist kjøper.

Thomas Heyerdahl – Gullsmed / Diamantfagmann / Takstmann

 

Stell av diamanter

Diamanter bør oppbevares i egnet smykkeboks eller skrin. De må ikke ligge løst, diamantene kan lage riper på andre smykker. Diamanter blir lett skitne og støvete av kremer, pudder og såpe som da reduserer glansen. Regelmessig rengjøring er derfor fornuftig. Hos gullsmeden får du kjøpt egnet rensemiddel. Du kan også benytte et mildt rengjøringsmiddel oppløst i vann. Dypp smykket i oppløsningen og skrubb det forsiktig med en myk børste. Skyll med rent vann og tørk med en myk klut.

Husk at ringen og klørne rundt diamanten er laget av metall og vil derfor slites over tid. Selv om diamanten er det hardeste mineral vi kjenner og derfor er uslitelig, kan det gå skår ved hard bruk. La gullsmeden derfor jevnlig kontrollere dine diamantsmykker for slitasje og skader.