Lykkestener

 

Januar – Granat

Dette er egentlig en hel edelstengruppe som består av stener i mange fargevarianter. Den mest kjente er nok den dyprøde. Som lykkesten symboliserer den trofasthet og sies å gi viljestyrke. Blant grekere, egyptere og romere ble den ansett for å være symbol på makt og med en egen evne til å bringe lykke og inngi lydighet og lojalitet. I det gamle India bar man granater for å beskytte seg mot pest.

En gammel historie forteller om britiske tropper som i 1892 ble sendt til grensen til Kashmir for å slå ned et opprør fra Hanzastammen oppe i fjellene. Da de nærmet seg Hanzafolkets landsby ble de regelrett beskutt med Granatstener. Dette ble gjort fordi Hanzafolket trodde at de som ble truffet av Granater døde momentant.

Februar – Ametyst

Ametyst er en av de mest kjente stener innen kvartsgruppe. Den varierer i farge fra helt lys lilla til mørk purpurfargede nyanser. Ofte finner man ametyst i forbindelse med bergkrystall. De fine og sjeldne purpurfargede – eller blåfiolette – ametyster kommer gjerne fra Uralfjellene i Sibir, Uruguay eller Zimbabwe i Afrika, mens Brazil nok er den største leverandøren av Ametyster i dag. Navnet Ametyst er av gresk opprinnelse og betyr ”mot drukkenskap”. Bærer man en ametyst vil man være beskyttet mot alkoholens virkninger. Ametysten er en lykkesten for elskende, men den beskytter også mot overdreven kjærlighetsdyrkelse. Den gjør bærerne årvåkne, skarpsindige og drevne i forretninger. Stenen blir også brukt av biskoper som ringsten og i kors, der den symboliserer resignasjon ved jordiske lidelser, tålmodighet ved sorg og trøst ved døden.

Historien vet også å fortelle hvordan ametysten fikk sin farge. Guden Bacchus forelsket seg i den skjønne nymfen Ametyst. Men hun kunne ikke gjengjelde hans følelser og rømte derfor til gudinnen Diane, som omskapte henne til en fargeløs og uanselig edelsten for at Bacchus ikke skulle finne henne. Men Bacchus oppdaget hva som hadde skjedd og krystet derfor saften av den blå druen over stenen som med ett fikk sin vakre purpurfarge.

MARS – Aquamarin

Aquamarinen hører med til Beryllfamilien i edelstensverden. Navnet betyr sjøvann, og fargen varierer fra helt lys blå til sjøgrønn. De rimeligste aquamariner er lyse. Stener med sterkere blå eller blågrønn farge er mer sjelden, og kan bli meget verdifulle. Aquamarinen er de sjøfarerendes lykkesten. Den bringer hell og beskytter alle som ferdes på sjøen.

Den har også en annen god egenskap- nemlig evnen til å bevare ekteskapelig kjærlighet. Den gryende kjærlighet oppstår i stenen og øker ved gjensidig pleie(av kjærligheten).Dessuten beskytter den mot sjalusi.

April – Diamant

Kongen blant edelstenene er diamanten. Navnet diamant kommer av det greske ordet ”Adamas” som betyr den uovervinnelige. Diamanten er det hardeste grunnstoffet vi kjenner. Diamanten ble først funnet i India, og man tror det fantes diamantgruver der helt tilbake til 600 år f.kr. Først i det 17de århundre fant man diamanter i Brazil og senere bl.a. i Syd-Afrika, Australia og Sibir. Før ble diamanten brukt som de fant dem i naturen fordi man ikke klarte å slipe dem. Det fantes jo ikke noe hardere materiale. Først mange hundre år senere oppdaget man at diamanten kunne slipes med— diamant. For å utvinne 1 carat diamant (0,2 gr.) må 2,5 tonn masse gjennomsøkes

Diamanten er som regel vannklar med et svakt gulskjær, men finnes også i mange farger fra naturen. Som lykkesten er diamanten uovertruffen for den som er født i april. Den er symbolet på renhet og uskyld og er gjennom alle tider blitt berømmet for å beskytte sin bærer mot alt ondt. Ifølge gamle tradisjoner har diamanten også en egen evne til å stimulere kjærligheten – en god nok grunn til at diamanter er så populære som forlovelsessmykker eller i allianseringer.

På Romerrikets tid ble det hevdet at diamanten, fordi den er så hard, var krigernes sten. Den ga dem tapperhet i alle situasjoner. Det sies at en diamant som er ervervet på uærlig vis vil bringe ulykke, mens en som erverves på ærlig vis vil bringe eieren bare glede og i India sies det at de hvite diamanter bringer lykke, rikdom og gode venner, mens de gule og brune bringer lengre ungdommelighet og god helse.

Mai – Smaragd

Smaragden er ved siden av Aquamarinen den mest kjente edelsten i beryllfamilien. Fargen går fra blekgrønn til den fine, friske gressgrønne. Det er sjelden man finner en smaragd uten inneslutninger eller sprekkdannelser. Når man i tillegg vet at smaragden er en sprø sten, må man alltid behandle den med varsomhet og ikke utsette den for slage eller lign. Helt frem til Amerikas oppdagelse var smaragden meget sjelden. De eldste smaragder stammer trolig fra Ural og Egypt. I Amerika fant Spanjolene store smaragdskatter i templene til Aztekerne, Mayaene og Inkaene. Først i den nyere tid gjenfant man de gamle gruvene i Colombia. Senere er det funnet Smaragder i India og Afrika.

I Norge har vi også hatt gruvedrift etter smaragder ved Minnesund, men denne er ikke lenger i drift.

Smaragden er visdommens sten fremfor noen. Kong Salomo har eiet en meget fin smaragd, sies det, og han var jo kjent for sin visdom. Stenen er også et symbol på ekte og trofast hengivenhet og gir eieren evne til å se inn i fremtiden. Både de gamle egyptere og inkaene så på smaragden som en guddommelig sten Muhammedanerne bar gjerne en smaragd rundt halsen som amulett med en setning fra Koranen inngravert. Ordet brille er sannsynligvis avledet av ordet beryllos, og det sies at Keiser Nero skal ha brukt en smaragd for å se bedre når han satt på sin tribune og så på gladiatorkampene i Roma. Stenen har også en helbredende virkning mot øyesykdommer.

Juni – Månesten/ Perle

Månestenen, som har fått navn etter sitt måneskinnende utseende, er en meget vakker gjennomskinnelig til gjennomsiktig sten innen feldtspatgruppen. De fineste har et blålig skimmer og kan bli meget kostbare. Disse kommer mest fra Sri Lanka Fra India kommer de rødlige, brune og grønnlige variantene. Månesteneffekten forklares ved at lyset reflekteres i mikroskopiske tynne plater som løper pararelt i stenen.

Om månestenen ble det sagt at den har magiske krefter. Dens sterke «magnetisme» kunne tiltrekke seg det gode og frastøte det onde og gi din kropp den høyeste renhet

Perlen – havets juvel. I flere tusen år, lenge før de fant diamanter og andre edelstener, var perlen kjent for oss mennesker. De ble meget høyt verdsatt for sin eleganse og skjønnhet.

Det finnes 3 hovedgrupper perler: Naturlige (Ekte), kulturperler (dyrkede) og imitasjonsperler. De ekte, som i utgangspunktet har blitt dannet ved egen hjelp, hvor mennesker kun har funnet dem i muslinger, er sjeldne og ikke egentlig en handelsvare i dag. De perler man ser i dag i gullsmedforretningene er kulturperler, dyrkede perler i muslinger. Blant disse finner flere typer, slik som Akoya (Japan), sydhavsperler (Australia og Tahiti) og ferskvannsperler (Kina)

Sydhavsperler dyrkes i en større musling og kan bli mye større enn Akoyaperler, som har en begrensning oppad til ca. 10mm. Fin kvalitet og store, runde sydhavsperlekjeder kan oppnå priser i millionklassen.  Imitasjonsperler er fabrikkfremstilte perler i plast, glass eller annet materiale som ikke har annet formål enn å etterligne perler. Perlen var i historisk tid ikke noe alminnelige mennesker kunne smykke seg med. De var både meget sjeldne og ikke minst meget kostbare. Det var nok bare konger, fyrster keisere og deres aller nærmeste som fikk nyte godt av perlens skjønnhet.

Det finnes en rekke legender og historier om perlen.

En av dem forteller at perlen oppsto ved at en skjønn havfrue ble sviktet av en kjekk prins. Han seilte bort fra henne en fullmåne-natt. Da gråt den skjønne og hennes tårer sank ned til havets bunn og ble med ett til de vakreste, skinnende perler som gjemte seg i fullmånens skjær. Historien vet også å fortelle at Kleopatra, den egyptiske dronning, veddet med den romerske keiser Antonio at hun skulle servere ham det mest kostbare måltid han noen gang hadde spist og drukket. Etter å ha spist, tok hun av seg den ene øreperlen og puttet den i et glass med eddik, og etter en stund drakk hun opp innholdet. Så tok hun av den andre og skulle til å legge også den ned i eddik. Men det ble for mye, selv for en Keiser. Han måtte innrømme at han hadde tapt. Han nektet henne å putte den i glasset. Han viste nok at perlene var verdt 60 mill. Sestertius, d.v.s. ca. 7 mill. Kroner i dagens penger.

Perlenes dronning var uten tvil Elizabeth 1. På 1600-tallet. Bare se på hennes kjoler !. Husk at dette var 300 år før kulturperlene kom på markedet. I dag kan vi alle glede oss over perlens skjønnhet, og alle har råd til å eie en perle.

Juli – Rubin

Rubinen hører til mineralgruppen Korund som i hardhet ligger nest høyest på skalaen etter diamanten. Selv om vi vet at diamanten er 85 ganger hardere enn korunden, så regnes korunden som et meget hardt mineral. Fargen kan variere fra den mest kostbare av dem alle, ”dueblod-rød” til helt blekrød. De beste rubiner regnes å komme fra Burma (Myanmar).

Klare rubiner av en viss størrelse og med fin farge er meget sjelden og oppnår priser på høyde med fine diamanter. Rubiner med stjerne-effekt kalles stjernerubiner. Dette er stener som inneholder mikroskopiske rørlignende inneslutninger som danner en stjerneeffekt ut fra sentrum når den blir belyst.

Hvis diamanten er edelstenenes konge, så er rubinen kongenes edelsten. På sanskrit heter rubinen ”Ratnaraj” som betyr ”Kongenes edelsten”. Orientaleren tror at rubinen er en dråpe blod fra moder jords hjerte. Drømmer man om rubiner, er dette et godt tegn på rikdom. Rubinen symboliserer frihet og ikke minst verdighet og er lykkestenen fremfor noe for de som er født i juli. Stenen som har den vakre kjærlighetens røde farge, hevdes å kunne tenne kjærlighetens glød. Mange hevder også at den kan få sluknet kjærlighet til å blusse opp på nytt. Den hjelper bæreren til å motstå fristelser.

Hvis rubinen blekner når man bærer den, er det et tegn på at sykdom eller ulykke er nær. Katarina av Aragon, Henrik VIII´s første kone skal visstnok ha blitt advart av sin rubin.

August – Peridot

Peridot er smykkestensvarianten av mineralet Olivin. Fargen er vakker olivengrønn når stenen har en god kvalitet. Hovedkilden ligger på en liten Egyptisk øy i Rødehavet. Senere er det funnet fine stener både i India og Nord-Amerika. Også i Norge er det funnet en del meget gode Peridoter i olivingruvene på Møre. Fremdeles finnes det nok fine krystaller i gruvene der.

I Viktoriatiden var Peridoten en meget populær sten. Fra den tiden finnes noen fantastiske smykker med flotte Peridoter. Peridoten er symbolet på glede, trofasthet og opphøyet ro. I gamle dager bar man en Peridot om natten for at skrømt og annet skummelt ikke skulle dukke opp, slik at det ble en rolig natt meg god søvn. Denne stenen skal bidra sterkt til selvbeherskelse, noe som kan komme til nytte for de med et hissig temprament.

September – Safir

Safiren, den andre stenen i korundgruppen (”broren” til rubinen) forbinder de fleste med en vakker blå sten. Dette er nok den vanligste fargen, men safiren forekommer i mange farger. Ordet Safir stammer fra persisk og betyr faktisk Blå. Den beste og mest kostbare blåfargen er kornblomstblå. For mørk og for lys reduserer verdien kraftig. Fra Kashmir og Sri Lanka kommer det fantastiske kvaliteter.

Som rubinen, har også safiren mange gode egenskaper. Den er fremfor noen troens sten. Den fremkaller trang til bønn og gir åndelig lys, fred og lykke.

Den hellige Hieronimus, som levde i det 4 århundre, fortalte at safiren, som allerede da var en meget kostbar edelsten, kunne påkalle fyrsters gunst og velvilje, samtidig som at den virket forsonende mellom fiender. En annen god egenskap den hadde, og som kunne komme godt med, var at den kunne røpe om en person var svikefull. Dersom en slik person bar en safir, ville stenen bli matt og miste sin glans. Bar man den nær hjertet, ville den kunne gi hjertet styrke. Den ville også verne eieren mot tap av dyd og ærbarhet.

Oktober – Opal

Med sitt fantastiske fargespill er opalen en av de mest skattede edelstener helt siden de fant den første gang i Ungarn.

Opalen består av vannholdig kiselsyre med 6-7% vann og hører til den store kvarts-gruppen. Den vanligste er melkeopalen , som er en hvit variant med mer eller mindre fargespill. Når derimot grunnmassen er mørk, så trer fargene mye sterkere frem og kan gi fantastiske fargekombinasjoner. Da kalles den sort opal og de beste eksemplarer oppnår fantastisk høye priser. Mellom hvit og sort opal forekommer alle nyanser fra naturens side. Fra Mexico kommer en opal som er helt ulik de andre. Den har en intens rødorange farge og er gjennomskinnelig til gjennomsiktig. Denne kalles for ild-opal. Helt frem til slutten av forrige århundre var det bare Ungarn som kunne levere opaler. Men i dag kommer de fleste opaler fra Australia. I den senere tid er det også funnet opaler i Etiopia.

Opalen er en ganske skjør sten, så har man en opal, så bær den forsiktig, og ikke legg den på et for varmt sted, for eksempel i sterkt sollys. Husk at den inneholder 6-7% vann.

Til å begynne med ble opalen betraktet som lykkestenen over alle stener. Den inneholdt jo alle farger, kjærlighetens røde, trofasthetens blå, visdommens grønne osv. Så fulgte en periode hvor stenen fikk et dårlig rykte på seg da den brakte ulykke til bæreren i en berømt roman av sir Walter Scott. Men det gikk tydeligvis, og heldigvis over, for i dag er den atter en sten som bringer lykke og er en populær sten i smykker.

De hellige menn i østen brukte stenen til å helbrede folk ved å stryke stenen over pannen til pasienten for å overføre stenen kraft til den syke.

November – Topas

«Gulltopas», «Røktopas», «Madeiratopas» har en ting til felles. Ingen av dem er topaser, men kvartsstener. Den ekte topasen derimot forekommer i flere farger. Den mest vanlige i smykker du ser i butikkene, er i dag nyanser av lyseblå til mørkere blå. Disse er hetebehandlede topaser og er ikke særlig kostbare, men allikevel vakre. Eller finnes ”ekte” farger , som sherryfargede, rosa og lysegrønne. Vakre rosa er sjeldne og kan oppnå en meget høy pris.

Topasen står for kjærlighet og troskap og gir hell i forretninger. Den skal, ifølge gamle skrifter fra middelalderen, være virkningsfull mot søvnløshet og hals – og brystsykdommer. Østens vismenn trodde at ved å bære en topas, kunne de få kontakt med det hinsidige, noe som var nyttig på den tiden. Topasens kraft sies å avta og tilta i takt med månefasene.

Desember – Turkis

Turkis forekommer i farger fra himmelblå-turkis til blågrønn og eplegrønn. Det er kobber som gir denne fine turkise fargen. Den mest verdifulle er den himmelblå-turkise som kommer fra Iran og Tibet. Ofte ser man sorte eller mørke årer gjennom stenen. Dette er et annet mineral som heter Limonitt. Turkisen er en porøs sten, så den bør ikke komme i kontakt med kjemikalier som såpe og kosmetikk. Da vil stenen skifte farge til grønnlig og miste polituren. For over 1000 år siden kom stenen til Europa fra de persiske gruver via Tyrkia. Siden har navnet Turkis hengt ved stenen.

De gamle Aztekere hentet sine turkiser fra fjellene i Mexico og New Mexico. Det finne fremdeles turkiser i U.S.A. hvor spesielt Navjo-indianere er kjent for sine vakre sølvsmykker med Turkiser.

I historisk tid hadde tyrkerne sine våpen, klær og sal og seletøy ofte dekorert med større og mindre turkiser. Dette var ikke så rart, da turkisen var rytterens lykkesten fremfor noen. Dersom en rytter falt av hesten, hadde turkisen den egenskapen at den overførte til stenen det slaget rytteren ville fått i fallet. Stenen ville da redde rytteren og selv smuldre bort. Turkisen var også seierens sten.

De gamle persere sa at hvis de så månen speile seg i en turkis, har man fanget lykken. Den sies også at den har evnen til å motvirke sjalusi, og kan bringe velstand til sin eier.